Den første generasjonen av helsepromotører ble utdannet for ca. 10 år siden. Siden dette har arbeidet fått rotfeste i en rekke regioner. Regionene sitter nå med et tiårs erfaring og et nettverk av mange hundre promotører er i jobb og gir i dag grunnleggende helsetjenester i landsbyene. Programmene er nå organisert arbeidet rundt fire akser: Prevensjon, grunnleggende helsetjenester (diagnose, medisinering), opplæring og konstruksjon av mikroklinikker i landsbyene.
I tillegg til farmasøytiske medisiner og noe moderne tekniske hjelpemidler (laboratoriums utstyr, kirurgisk utstyr etc.) har programmene en sterk komponent av tradisjonell medisin. Landsbyene er rike på tilgang av en stor variasjon planter som har påviste positive medisinske effekter. Utvinning av urtemedisiner og opplæring i dosering er en viktig del av programmet og er i tråd med landsbybefolkningens egne oppfatninger om sykdom og sunnhet, noe som genererer et sterkt tillitsforhold til helsearbeiderne.
Denne modellen til helsetjeneste er først og fremst en folkelig organisasjon, og er sterkt knyttet opp mot autonomi bevegelsen. Et av hovedprinsippene bak initiativet, i tillegg til å gi befolkningen et helsetilbud, er at befolkningen selv skal ta del i og bli kyndige i utarbeidingen og planleggingen av regionenes velferdssystem.
Organisasjoner som organiserer eller støtter disse landsbyinitiativene er blant annet:
OSIMECH Organisación de Salud Comunitaria de Indigenas Mayas del Estado de Chiapas (Organisasjon for helse i mayasamfunnet i Chiapas)
CCESC a.c, Centro de Capacitacion en Ecologia y Salud Comunitario
Enlace Civil a.c (bindeledd mellom de autonome kommunene og nasjonalt og internasjonalt sivilsamfunn),
OMIECH a.c., Organizacion de Medicos Indígenas de Chiapas.
SADEC a.c